onsdag 2. desember 2009

En hysterisk kjerring i butikken i dag!

Ok, jeg innrømmer det... Det var meg...
Men til mitt forsvar; jeg var:

1. Høflig
2. Smørblid
3. Betalte mer enn det jeg skulle



Jeg har lett og lett etter en blånisselue. Angelica skal bruke den i teaterstykket som klassen hennes har satt opp. De har øvd hver eneste dag i flere uker, og i morgen er den store dagen.
I dag var jeg ekstra stresset, og raste fra butikk til butikk for å prøve å finne blånisselua den siste dagen det var mulighet. Ingen blånisselue. Jeg begynte å tenke på alternativer - blå sløyfer i håret, hårbøyle, blått hårbånd, en vanlig blå lue av noe slag... Men det har jo ikke de ekte blånissene.
Så jeg ramlet inn på Bogerud Tekstil på Strømmensenteret. Jeg saumfarte butikken, og fant ihvertfall mørkeblå strømpebukse.
Innerst i butikken har de garn, så jeg tenkte kanskje at de kunne ha noe der.
Og hva ser jeg i den ene hyllen, lysende mot meg, med sånn "aaaaa" hallelujamusikk i bakgrunnen? (jeg hørte englekor, det er jeg sikker på) Joda, en nydelig hjemmestrikket og tovet blånisselue. Den rasket jeg ned fra hyllen, og løp til kassen.
"Hvor mye skal du ha for denne?", spurte jeg damen som jobbet der.
"Den er ikke til salgs", sa hun! Hva!? Hørte jeg riktig, ikke til salgs?! Jeg begynte å forklare om en ulykkelig unge hjemme, som ikke hadde blånisselue til skuespillet sitt, og damen synes jo det var fryktelig synd da, men den var fortsatt ikke til salgs.
"Ok, greit" sa jeg, hvor mye skal du ha for den, bare si en pris, og jeg betaler. Ungen SKAL ha den lua, om jeg så skal betale 1000 kr! *litt streng, men med et smil om munnen*
Damen skjønte problemet mitt, og begynte å regne på hvor mye garn hun hadde brukt. Det var to nøster, dobbelt garn. 99 kr. Og så sier hun forsiktig; Er det galt av meg å ta 50 kr. for jobben jeg hadde med å strikke og tove?
Da skjønte jeg at blånisselua kom til å bli min, men for sikkerhets skyld så sa jeg; "Er du gal, du kan ikke ta så lite, det er mye jobb med en slik lue". Jeg var ordentlig på smisker'n. 150 kr. ihvertfall! Da slo hun til, og lua var min! Jippi! Letingen var slutt! Da jeg betalte skulle jeg ha igjen 50 i veksel, men jeg sa til henne at de kunne hun legge til resten av betalingen. som takk for at hun var så snill.
Da jeg gikk, hørte jeg hun sa til en av kollegaene sine. "Jeg burde jo lage opp noen å selge de, ikke bare bruke de i utstilling".
Det hører til historien at damen fortalte at det hadde vært noen der i går og spurt om lua var til salgs, men hun hadde sagt nei.

Så jeg føler meg nå som en av de kjerringene som tar helt av på shopping, og som de ansatte i butikken rister på hodet av. Men det er det verdt, for jeg føler meg nå som en riktig så god mor, som kjempet for min datters sak ;-)


4 kommentarer:

M sa...

Så gikk det bra til slutt!
Ungene er jo så skjønne i de luene...
En svibel til hvert av barnene var en god idè!
Klem,M

På landet sa...

Gratulerer med ny lue =)

Tone sa...

Jeg har jobbet i butikk i fire år, og jeg skal love deg at det fins MYE verre kunder enn deg, hvis det der er det verste du har gjort. Du er nok ikke akkurat noe skrekkeksempel;)

Sv: Tusen takk, så hyggelig å høre! Hadde vært morsomt å slippe deg løs på håret mitt, jeg har så utrolig lite kreativitet når det kommer til sånt..

Ha en super dag:)

Siv sa...

Hihi, så bra at du fikk kjøpt luen da!Tror nok det finnes verre kunder "der ute", enn deg :-)

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails
 
Bloggurat Decorating Blogs - Blog Catalog Blog Directory TopOfBlogs Twingly BlogRank Blogglisten